Følgende historie kom fra en meget god venninne i dag tidlig
og kan være en påminnelse om at tiden er nådeløs:
Har du noen gang sett på andre på din egen alder og tenkt:
"Jeg er glad jeg ikke ser så gammel ut!"
Jeg satt på venterommet til min nye tannlege.
Jeg leste på diplomene på veggen og la merke til navnet hans.
Plutselig husket jeg en høy, stilig mørkhåret gutt med det samme
navnet som hadde gått i samme klasse som meg, for sånn ca 30 år siden.
Kunne han være den samme karen som jeg hadde vært litt betatt av
den gangen? Da jeg i midlertidig fikk se han, ristet jeg fort av meg
den tanken. Denne halvskallede, gråhårede mannen med det rynkete
ansiktet var alt for gammel til å ha vært min klassekamerat.
Etter at han hadde undersøkt mine tenner tok nysgjerrigheten over
og jeg spurte om han hadde gått på ........ ungdomsskole.
- Joda, det hadde han, svarte han.
- Når gikk du ut da, spurte jeg.
- Jeg var i avgangsklassen av 1978, sa han.
- Du var i klassen min! smilte jeg.
Han så nærmere på meg. Så sa denne halvskallede,
gråhåra, feite mannen:
- "Hva underviste du i?"
.
Til ettertanke en mandag.
Ønsker alle, uansett alder, en fin uka;)
....
He he he. Jeg har hatt de samme tankene den siste uka, etter at jeg begynte søk på facebook etter gamle klassekamerater. Noen så jo steingamle ut :-) Kan ikke begripe at jeg er like gammel.
SvarSlettUnni
Hehe, kult at du hadde den samme historien:).
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg vil bare si TUSEN TAKK for at du synes at mine bilder er verdt en plass i Franciskas bok...av alle vakre hjem der ute!!
Varm klem,jeg ble kjempeglad♥